I GD fant jeg denne artikkelen om Kål. Nei, jeg mener ikke grønnsaken kål, derimot middagsretten Kål. Kål er grunnstammen i sjela til en fåberging, Kål var livberging, men er blitt høytidsmat, Kål er religion, Kål er selve essensen av en skikkelig gudbrandsdøl. Kort sagt er Kål lykken i livet!
Men for å ta det litt ned på jorda, Kål er en suppe kokt på erter, gryn og kjøtt. Gjerne spekeskinke, knoker og andre kjøttrester man ikke vil servere til middag alene, men som blir supert utgangspunkt for en kombi med suppe først og poteter og kjøtt etterpå. Kål må kokes i kjempeporsjon, for alle spiser masse når det først står Kål på bordet. Dessuten blir Kålen bare bedre dagen etter, når den serveres som 2dagskål, for ikke snakke om 3dags-restekål. Dette er en sann delikatesse.
I gammel-dågå-væln, da far min var ung, serverte de også pannkaku til 3dagskålen, for å drøye maten, siden det denne dagen brukte på å være mindre av både suppe, kjøtt og poteter igjen.
Dahls-oppskrift på kål:
en neve gryn
to never erter
- legges i bløt over natten.
kålvørkje (dette betyr kjøtt, for de som ikke skjønner denne fagre dialekt)
- Fersk knoke saltes over natten.
- Salt knoke vannes ut. (Logisk, ikke sant)
Poteter
Gulrøtter
- Kok alt i gryte i to timer.
Medisterpølser, grove og fine
-Varmes i gryta mot slutten.
Server suppen først, med gulrøtter.
Server kjøttet og potetene etterpå.
Nammenammenam.